Advertisement

Hvordan kan nordmenn forholde seg til FN’s bærekraftsmål?

FN’s bærekraftsmål er på mange måter verdens arbeidsplan for å utrydde og bekjempe fattigdom, ulikheter og klimaendringer innen 2030. I 2018 ble det kjent at norske forbrukere var blant klimaverstingene og at noe absolutt må endres i vår hverdag dersom vi skal ha muligheten til å nå FN’s 2030 mål.

«Hva jeg gjør kommer jo ikke til å utgjøre noen forskjell» er en tankegang mange norske forbruker holder ved. Små endringer i hverdagen hos nordmenn kommer ikke til å ha noen påvirkning i det store bildet, eller hvordan fungerer det egentlig?

Men, er det så farlig da?

Hvert eneste år har vi en markering som heter «Jordas overforbruksdag» eller «Earth Overshoot Day» på engelsk. Dette er en dag som marker dagen verden har «brukt opp» våre årlige ressurser og tjenester. Det vil si at alle tjenester og ressurser som brukes etter dette tidspunktet er noe som egentlig skulle blitt brukt i senere år og i senere generasjoner. Allerede 29 juli 2021 hadde vi brukt de resursene og tjenestene vi egentlig skulle brukt på et år. Det er nesten dobbelt så mye som vi burde bruke! I 2018 viste undersøkelser at om hele verden hadde levd som nordmenn så ville vi brukt opp 3,6 jordkloder på et år. Med andre ord så er vi godt over gjennomsnittet når det kommer til forbruk – og det er noe som må endres.

Vi reiser mer, vi spiser mer kjøtt og vi har et enormt mye større forbruk enn verdensgjennomsnittet. Ikke alle tenker at dette er noe vi trenger å gjøre noe med fordi det er mange andre og større land som kan gjøre større forskjeller enn oss. Det er absolutt sant at det er både mange andre og større land enn Norge som absolutt burde jobbe med forbruk på nasjonalt nivå. Likevel betyr ikke det at nordmenn skal vente på at andre tar tak før vi gjør det selv. I 2021 ble København kåret til verdens grønneste by. København ligger bare et lite steinkast unna Oslo, så om danskene får det til så bør jo også nordmenn klare å ta litt tak. 

Hvis man har lyst til å spille på casinos så er det best å gjøre det hos Betina beste casino i stedet for å gamble med klimaet. Hos Betinia er det mulig å finne spill som passer for alle og enhver, helt uten at man setter klimaet på spill.

Vi i bitte lille Norge har også et ansvar

Norge blir beundret for mange ting over hele verden. Vi har en perfekt arbeidsløshetsrate og vi har godt og fungerende støttesystem. Så hvorfor klarer vi ikke å tenke at vi også bør gå som forbilder innenfor miljø? Hvorfor ser ikke alle på miljø på samme måte som for eksempel menneskerettigheter og demokrati? Mye kommer nok av det faktum at vi lenge har blitt fortalt at verden ikke kan reddes med mindre store land som Kina senker CO2 utslippene sine. Det er absolutt sant at større land en Norge har en stor jobb å gjøre, men Norge har også en jobb – den er bare litt annerledes.

Selv om Norge har klart å senke klimagassutslippet siden 2015 så er det fremdeles ikke godt nok og det går altfor sakte. Norge blir varmere og varmere og det blir mer og mer nedbør. Dette øker presset på naturen og vil kunne gi konsekvenser for hele samfunnet vårt. Det er derfor viktig at vi begynner å tenke er over forbruket vårt, både for Norges skyld og for resten av verden. Det kan innebære å spise mindre kjøtt, passe på at mer avfall resirkuleres og gjenbrukes, kjøpe kortreiste og norske produkter og ikke minst forminske forbruket vårt. For selv om produksjonsutslippene i Norge er nokså lave så betyr ikke det av vi ikke bidrar på en negativ måte. Vi er storforbrukere av varer produsert i andre land og vi har derfor en oppgave selv også.

Hva kan man gjøre?

Sommeren 2018 ble det klart at om hele verden levde som oss ville «Jordas overforbruksdag» skjedd allerede 12. april og ikke 29. juli. Så hva kan vi gjøre i hverdagen for å være med på forbedringen? Hva kan du og jeg gjøre for at Norge ikke trenger å være nummer 19 på listen hos «Global Footprint Network»?

Spille litt hos Betinia beste casino

Det er mange små endringer man kan gjøre i hverdagen. Miljøet er et kollektivt ansvar i verden og du kan derfor for eksempel begynne å ta mer kollektivt fremfor å kjøre egen bil til jobb eller studiet. I Norge har vi heldigvis blitt flinkere til å ta kollektivt de siste årene, men det er fortsatt mange av oss som kan sette igjen bilen enda litt oftere. Tenk så deilig å sitte på bussen og spille litt hos Betinia beste casino i stedet for å kjøre selv. Videre vil en lavere kjøttproduksjon virkelig kunne hjelpe. Det betyr på ingen måte at hele Norge skal bli vegetarianere, det ville vært veldig synd for for eksempel storfebønder, men hvis man har et par kjøttfrie dager hver uke så kan mye være gjort. Det er nemlig ikke nødvendigvis snakk om kjempestore endringer i hverdagen.

Forbruket må også ned, det er helt klart. Prøv å lete etter norskproduserte varer for å se om du heller kan finne produkter produsert her til lands. Det samme gjelder kortreist mat som både er bedre for miljøet og bedre for norske bønder. Om alle begynner å handle litt mer norskprodusert vil vi nok raskt se en forbedring. Norskprodusert mat er også ofte mer økologisk, noe som også kan være en super fordel. Med andre ord er det lite negativt med å fokusere litt mer på norskproduserte varer.

Videre er det også viktig å generelt forsøke å senke forbruket. Mange kjøper mye mer enn de har behov for av både klær, dill dall og mat. Prøv å investere i mer tidløse produkter med god kvalitet slik at du kan beholde dem over lang tid. Tekstilindustrien er en versting når det kommer til miljø, og ved å shoppe mindre kan mye gjøres. Prøv å handle mer brukt, kjøp miljøvennlig produkter og lever klær du ikke bruker lenger til gjenvinningsstasjoner eller for eksempel Røde Kors eller Fretex. Det trenger faktisk ikke være så mye større enn det. Hvis alle gjør litt så vil vi kunne se en større forskjell på nasjonal og global basis.

Comments
- Advertisment -
Advertisement

Must Read