Denne artikkelen er nyttig både for deg som har forbrukslån allerede, og for deg som planlegger å ta opp et usikret lån. Her kan du lære om hvordan reglene er for nedbetaling av lånet. Bruk kunnskapen til å redusere rentekostnadene.
Begrenset nedbetalingstid på forbrukslån
Tidligere kunne du få inntil 15 år nedbetalingstid på forbrukslån uten sikkerhet. Mange låntakere valgte dermed lengst mulig nedbetalingstid fordi de ønsket seg lave månedlige avdrag.
For noen år siden ble reglene for forbrukslån og kreditter endret på dette punktet. I dag er 5 år den lengste nedbetalingstiden du kan få, uansett lånets størrelse.
Fem-års-regelen gjelder når lånet brukes til forbruk, mens for lån som går til refinansiering gis det unntak. Hvis du bruker lånet i sin helhet til refinansiering kan du fortsatt velge inntil 15 år der, men ikke lenger enn den gjenstående nedbetalingstiden på gjelden du skal innfri.
Kort nedbetalingstid lønner seg alltid
Kostnadene på et lån vil alltid øke jo lenger nedbetalingstiden er. Når rentene er høye blir denne effekten ekstra sterk. Det ser vi tydelig når vi sammenligner tre lån med helt identiske lånesummer og rentebetingelser.
Forbrukslån med kort nedbetalingstid:
- Lånesum 100 000 kroner.
- Nominelle renter 12%.
- Nedbetalingstid 1 år.
- Totalkostnad for renter og gebyr – cirka 7 700 kroner.
Forbrukslån med middels nedbetalingstid:
- Lånesum 100 000 kroner.
- Nominelle renter 12%.
- Nedbetalingstid 2 år.
- Totalkostnad for renter og gebyr – cirka 14 700 kroner.
Forbrukslån med lang nedbetalingstid:
- Lånesum 100 000 kroner.
- Nominelle renter 12%.
- Nedbetalingstid 3 år.
- Totalkostnad for renter og gebyr – cirka 21 900 kroner.
Totalkostnadene for dette lånet blir nesten 3 ganger høyere når nedbetalingstiden er 3 år sammenlignet med 1 år. Kostnadene når lånet har en nedbetalingstid på 2 år ligger omtrent midt i mellom ytterpunktene.
Hvor store avdrag klarer du?
Utfordringen med det å ha kort nedbetalingstid er naturligvis størrelsen på terminbeløpet. I eksempelet vi brukte ovenfor ville terminbeløpene blitt slik:
- Nedbetalingstid 1 år – månedlig avdrag 8 935 kroner.
- Nedbetalingstid 2 år – månedlig avdrag 4 747 kroner.
- Nedbetalingstid 3 år – månedlig avdrag 3 371 kroner.
Forskjellen på avdragene fra 1 til 3 år er altså over 5 500 kroner. For mange kan dette være alt for mye penger å skulle betale hver måned. Forskjellen fra 1 til 2 år er kun cirka 1 400 kroner, og burde være overkommelig for de fleste.
Sammenhengen mellom kostnader og nedbetalingstid vises enda tydeligere dersom lånet betales tilbake over 5 år.
- 100 000 kroner over 5 år.
- Terminbeløp – 2 274 kroner.
- Totalkostnad for renter og gebyr – cirka 37 000 kroner.
Dette lånet kan altså koste fra cirka 7 700 kroner til cirka 37 000 kroner, alt ettersom hva du klarer å betale i avdrag.
Du er ikke låst til nedbetalingsplanen
Den nedbetalingsplanen du får når lånet tas opp kan endres når som helst, kan man lese på Billigeforbrukslån.no/. Du har rett til å betale ekstra avdrag, eller om så innfri hele lånet i sin helhet. Når låntakeren er en vanlig forbruker, og så lenge lånet ikke har fastrenteavtale (noe omtrent ingen forbrukslån har), kan ikke banken kreve noen form for gebyr for dette. Kostnadene blir dermed kun det som påløper av vanlige renter og gebyr.
Låneeksempel: Eff. Rente 10,06 %. 100 000 kr o/5 år. Kostnad 26 375 kr. Totalt 126 375 kr
Endre nedbetalingsplan eller betale ekstra avdrag?
Hvis du har et forbrukslån og får bedre råd til å betale avdrag bør du være oppmerksom på hvordan bankene vanligvis håndterer dette. Dette er det som vanligvis skjer dersom du betaler et ekstra stort avdrag:
- Du lånte 100 000 kroner med en nedbetalingstid på 3 år (36 terminer).
- Etter 12 terminer er restgjelden cirka 70 000 kroner, og det gjenstår 24 terminer.
- Du har en god slump penger til overs og vil betale ekstra ned på lånet, for eksempel 30 000 kroner.
- Banken fordeler da de 40 000 du har i restgjeld på de 24 terminene som gjenstår.
- Terminbeløpene er nå redusert, men total lånetid er den samme som opprinnelig avtalt (36 terminer).
Du vil selvsagt spare penger på det ekstra avdraget. Men, fordi lånetiden ikke er endret løper det renter på restgjelden (40 000 kroner) lenger enn nødvendig.
Ja takk begge deler
Dette løser du ved å be banken om å justere nedbetalingstiden slik at størrelsen på avdrag ikke blir mindre enn den du hadde fra før. Den ekstra innbetalingen gjør nemlig det at nå skylder du like mye som om du hadde betalt på lånet i 24 terminer (2 år). Gjør du da opp det resterende beløpet på 40 000 kroner i løpet av 1 år i stedet for 2 år sparer du enda mer penger.
Hva du sparer på å også korte ned på nedbetalingstiden ser du her:
- Restgjeld 40 000 kroner.
- Kostnad dersom du bruker 2 år på å betale tilbake restgjelden – cirka 6 900 kroner.
- Kostnad dersom du bruker 1 år på å betale tilbake restgjelden – cirka 3 700 kroner.
Samlet sett vil det ekstra avdraget å 30 000 kroner, samt det å opprettholde størrelsen på avdragene, gjøre lånet betydelig billigere.
- Kostnader første år når du har lånt 100 000 kroner – cirka 11 000 kroner.
- Kostnader siste år – cirka 3 700 kroner.
- Totalkostnader – cirka 14 700 kroner.
Hadde du fulgt den opprinnelige planen ville totalkostnadene blitt slik vi illustrerte i eksempelet til å begynne med, altså cirka 21 900 kroner. Med andre ord sparte du hele 7 000 kroner på å betale det ekstra avdraget samtidig som du reduserte nedbetalingstiden.
